Brasil - Norge av Larsern'

Brasil-Norge
Av: Thomas, Henrik, Thea og Håvard
Diktet Brasil-Norge handler om fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998 som ble spilt i VM i Frankrike. Diktet er skrevet av Lars Saabye Christensen, og kom ut samme året som kampen. Han prøver å gjengi kampen med sine egne ord, og får fram at Norge vinner mot alle odds.

Diktet handler om et konkret motiv, nemlig den store fotballkampen. Christensen bruker hele tiden bilder for å få fram hvordan lagene står i forhold til hverandre. Han bruker bilder som for eksempel ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene”, som betyr at det norske publikummet reiser seg når Norge scorer. Lars Saabye Christensen skildrer en fotballkamp, så handlingen blir veldig åpenbar. Man kan og si at diktet skildrer en konkret hendelse. Diktet er fortalt i kronologisk rekkefølge i forhold til kampen.

Strofene i diktet Brasil-Norge følger kampens gang. Diktet er delt inn i strofer. Diktet er ikke bygd opp på rim og rytme. Gruppas mening er at diktet blir kjedelig uten rim og rytme. Dette kommer av at rim og rytme gir diktet mer følelse og flyt. For å få fram motivet og temaet i diktet bruker forfatteren ganske mange ord og skildringer. I stedet for å si rett ut at Norge ikke har de største oddsene, lever han seg inn i situasjonen og gir en dyp og følsom skildring.

Vi finner ingen gjentagelser i diktet. Uten gjentagelser legger ikke forfatteren noen spesiell vekt på de enkelte temaene. Virkemiddelet gjentagelser brukes ikke i noen grad. Setningsoppbygningen i diktet er fragmentert. Det vil si at verslinjene ikke er fullstendige. Det er brudd og variasjon i diktet, som gjør diktet mer dynamisk.

Vi finner flere kontraster i bildene i diktet. I den første strofen er det mye kontrast mellom de språklige bildene. For eksempel ”Hvis Norge er våt sement er Brasil en syngende elv”. Her er kontrastene våt sement og syngende elv. Et annet eksempel er ”Hvis Norge er lårhøner er Brasil flytende muskler”. I dette eksempelet er det lårhøner og flytende muskler som er kontrastene.

I diktet finner vi flere språklige bilder. Disse er preget av sammenlikninger og symbolbruk. I bildet ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene” vil Christensen fram til at det norske publikum reiser seg da det norske laget scoret mål. Ett annet bilde vi så på var ”hvis Norge er granlegger i den dypeste snø er Brasil palmekroner i silende sol”. I dette språklige bildet vil han fram til at Norge spiller mot sine odds, og Brasil har alle fordeler med seg.
Bildet ”Hvis Norge er en gjedde på grunna i indre Østfold er Brasil en vakende piraja under den finmaskete himmelen over Rio”, betyr akkurat det samme som eksempelet over.
Diktets tema, utover det mer åpenbare i skildringen av en fotballkamp, kan sies å være at det finnes alltid håp, og at en ikke må ta for gitt hva som vil skje. Den beste måten å forutsi fremtiden på er å lage den.

Bilde fra FlickrCC.

Du må ikke sove!

Etter folkeavstemningen på Dagbladet går det klart at det norske folk (i hvert fall de som stemmer på internet) foretrekker gripende dikt om felles historie. ”Du må ikke sove” er den klare vinneren, med sine opplivende anklager, og koblinger til andre verdenskrig og et okkupert Norge.

Avsagd Hagle retter nok av kritikk mot samtidspoesien. De mener at ordene ”hånd,” ”fugl,” og ”tre” forekommer for mye. Funksjonen ved å klinisk gå igjennom dikt, og hvorfor de bedømmer ordbruken er lite begrunnet.

Under Du må ikke sove ligger Den Draumen, på tredje plass og Ord over grind på andre. Den draumen handler, etter min tolkning, om det å ikke gi slipp på drømmene sine. At man ikke må ta for gitt at det er umulig, og at det kreves initiativ. Ord over grind handler om møte mellom to, ved en grind, og et skille imellom dem. Om det referer til et klasseskille, i og med at de helt klart ikke kan møtes på noen annen måte enn ved dette skillet imellom, eller om det handler om kjærlighet og to som ikke tør å ta initiativet, og risikoen vet jeg ikke. Likevel liker jeg hverken den eller den andre. De er ikke engasjerende på samme måte som Du må ikke sove.

Lyrikk

Lyrikk er en form for dikt som spesialiserer seg på å beskrive følelsene og stemningene i et øyeblikk. Det gir et greit skille i forhold til poesi, som er generelt og omfatter det meste av dikterisk natur. Likevel er det vanskelig å skille de forskjellige undersjangrene i praksis. Selv har jeg aldri hatt så mye til overs for dikt, lyrisk eller ei. Jeg ser det estetiske ved sjangeren, og setter pris på det som sådan, men er sta på at det skrevne ord skal formidle et budskap, og at den virkelige verdien framkommer av hvor effektivt, og grundig informasjon formidles. Dikt virker da plutselig som en veldig lang omvei, i forhold til hva jeg mener burde gis av informasjon, selv om den har pen klang og fengende rytme.

Med en Buket, av Henrik Wergeland.

Den har ei sjæl, som ikke tror,
naturen er en aaben bog,
at mossens blege klippeflor
saa vel som rosen har sit sprog.

Dette er et dikt jeg fant på Dikt.org. Jeg valgte det fordi forfatterens fornavn er Henrik det begir seg ut på et tema, etter min tolkning, som jeg syntes er interessant. Det er åpent, men handler om tro, håp og tillit til og forståelse for ting vi ikke forstår.

Parafrasert:

Den som ikke tror, har ikke en sjel,
Naturen kan tolkes som en åpen bok,
Mosens bleke klippeflor
Så vel som rosen har sitt språk

Jeg mener diktet handler om det å være åpen for muligheten at det er ting vi ikke kan kontrollere eller forstå, og at det er viktig å akseptere dette for å ”overleve” – i en overført betydning – i en verden som kan tolkes på så uendelig mange måter. Diktet prøver å formidle at en ikke må akseptere som sant det som virker åpenbart om det ikke finnes bevis, og aldri å la skeptisismen overvinne fantasien. Det eksistensielle er underordnet det spirituelle i vår tolkning av naturen.

Photostory

Min gruppes digitale fortelling omhandlet temaet materialisme. Vi mente det var et viktig tema, og at det samtidig var mulig å finne relevante resurser effektivt. Selv om vi arbeidet selvstendig, samlet vi alle de forskjellige puslespillbitene gjennom samarbeid. Lydsporet var en utfordring, i og med at den ferdiginnspilte teksten forsvant da min PC krasjet. Ikke ble det mye bedre da instruks i forhold til innspilling av lydspor var feil, så vi fikk ikke legge inn noen bakgrunnsmusikk. Ellers var det noe problematisk å finne relevante bilder.

Det ferdigstilte produktet var kanskje litt upolert, men helheten veide opp for det, så jeg er fornøyd med resultatet både kreativt sett, og karaktermessing sett. Tatt i betraktning at en stor bolk av arbeidet ble tatt kvelden før fremføring, grunnet tap av data virker kanskje sluttproduktet enda bedre.

Det var mange andre fine photostoryer, med vidt varierende temaer. Såvidt jeg kan forstå var det flere fortellinger fra hvert av de tillate temaene. Det de kommuniserte, generelt sett, var kanskje hvor viktig det er å realisere de forskjellige måtene en oppgave kan tolkes og løses på, og hvor forskjellig sluttproduktet kan være selv med et likestilt startpunkt.

Bildet er hentet fra FlickrCC

Et halvår på Sanvdika VGS

Det første halvåret er ferdig, og det er neeeesten på tide å begynne å glede seg til sommerferien.

Overgangen fra ungdomsskole til videregående har gått bra, med mye mindre dramatikk enn lærerne hadde forberedt oss på. Selv syntes jeg skole har vært rimelig avslappet siden jeg kom tilbake til Norge. Lærerne er forståelsesfulle, og med unntak av såkalte "helvetesuker" med tolv innleveringer, syv prosjekter, og fem prøver går det bra. Karakterene er ikke særlig mye dårligere heller, om enn det er høyere krav.

De forskjellige fagene er i bunn og grunn ikke så forskjellige. Det er ingen radikale forandringer annet enn at vi har nye lærere, og dekker (til dels) nytt stoff. Læremiljøet er samtidig mer avslappet, og mer anspent, i og med at vi har mer ansvar for vår egen læring. Selv setter jeg mye pris på det ansvaret, da jeg naivt (eller arrogant, avhengig av hvordan man ser det, -) nok mener jeg vet best hvordan jeg lærer. Friheten til å kunne skape mine egne arbeidsmetoder uten kontinuerlig oppdatering av hvordan en lærer syntes en oppgave burde løses er forfriskende i forhold til den norske ungdomskolen.

Fysisk, psykisk og sosialt har overgangen vært lett. Skolen er flott, ny og moderne. Er og veldig fornøyd med klassen, selv om det var tungt at ungdomskoleklassen ble splittet.

Selv har jeg kanskje ikke så mye jeg skulle ha sagt hverken om norskfaget, eller ungdomskolen generelt, i og med at jeg gikk snaue 4 måneder på norsk ungdomskole. Har da ikke observert noen store forskjeller imellom norskfaget på de forskjellige nivåene; norskfaget i seg selv er nytt for meg. Både videregående norsk, og norsk på ungdomskolen går i det samme, et fag jeg enda ikke forstår den generelle sammenhengen i nok til å sammenligne den med noe annet. Utover at alle fagene gir mer frihet på VG1 enn på ungdomskolen er det ikke mye som stikker seg ut, kanskje med unntak av blogging i norskfaget.

Det faglige stoffet har i grunn vært mer av det samme: nytt stoff, men ellers mye av det samme.

Bilde fra FlickrCC.