Operasjon Dagsverk

Ungdomstid i Bangladesh skiller seg fra ungdomstid i Norge på mange måter. Det er mindre frihet, og man har ikke gratis utdanning – om det finnes noe tilbud i det hele tatt. Den åpenbare forskjellen er jo selvsagt penger. En ukelønn på 200 er ikke uvanlig her, men i Bangladesh kan det være mer enn en har mulighet for å tjene på en arbeidsuke.

Utdanning er viktig fordi det er det som danner grunnlaget for resten av livet. Uten en utdanning er sjansene for å komme seg ”noe sted” svært mye mindre.
Jeg syntes at Prosjekt Dagsverk er en god ide, om enn litt naiv. Det å gi andre en sjanse er selvsagt noe en ikke kan sette pris på i penger. Når vi har så mye, er det ikke noe problem å gi noe tilbake.
Selv ville jeg ikke si at det å delta i OD er noe som gir meg mye. Jeg deltar selvsagt gjerne i slikt arbeid, men jeg tror ikke det påvirker meg mye. Jeg er vel rett og slett for kynisk, eventuelt skeptisk, til å tro at jeg gjør en stor forskjell. I denne sammenheng mest i regi av at jeg snakket med en venn av min morfar, som har arbeidet med utdanningsprosjekter for jenter i nærmere 30 år, sier at det til store deler gjør lite nytte. De fleste av disse jentene blir gift, og har da ingen mulighet til å bruke sine tillærte ferdigheter. Må kanskje leke Djevelens Advokat, men undrer meg på om det hadde vært mulig å finne et prosjekt med større utbytte for mottagerne; absolutt ikke for å si at jenters utdanning i Bangladesh er unyttig, eller ikke vært vår innsats. Det er jo innlysende, men sier igjen at jeg tror flere folk kunne hatt nytte av det arbeidet som blir gjort.

Bilde fra http://www.od.no/.