Brasil - Norge av Larsern'

Brasil-Norge
Av: Thomas, Henrik, Thea og Håvard
Diktet Brasil-Norge handler om fotballkampen mellom Brasil og Norge i 1998 som ble spilt i VM i Frankrike. Diktet er skrevet av Lars Saabye Christensen, og kom ut samme året som kampen. Han prøver å gjengi kampen med sine egne ord, og får fram at Norge vinner mot alle odds.

Diktet handler om et konkret motiv, nemlig den store fotballkampen. Christensen bruker hele tiden bilder for å få fram hvordan lagene står i forhold til hverandre. Han bruker bilder som for eksempel ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene”, som betyr at det norske publikummet reiser seg når Norge scorer. Lars Saabye Christensen skildrer en fotballkamp, så handlingen blir veldig åpenbar. Man kan og si at diktet skildrer en konkret hendelse. Diktet er fortalt i kronologisk rekkefølge i forhold til kampen.

Strofene i diktet Brasil-Norge følger kampens gang. Diktet er delt inn i strofer. Diktet er ikke bygd opp på rim og rytme. Gruppas mening er at diktet blir kjedelig uten rim og rytme. Dette kommer av at rim og rytme gir diktet mer følelse og flyt. For å få fram motivet og temaet i diktet bruker forfatteren ganske mange ord og skildringer. I stedet for å si rett ut at Norge ikke har de største oddsene, lever han seg inn i situasjonen og gir en dyp og følsom skildring.

Vi finner ingen gjentagelser i diktet. Uten gjentagelser legger ikke forfatteren noen spesiell vekt på de enkelte temaene. Virkemiddelet gjentagelser brukes ikke i noen grad. Setningsoppbygningen i diktet er fragmentert. Det vil si at verslinjene ikke er fullstendige. Det er brudd og variasjon i diktet, som gjør diktet mer dynamisk.

Vi finner flere kontraster i bildene i diktet. I den første strofen er det mye kontrast mellom de språklige bildene. For eksempel ”Hvis Norge er våt sement er Brasil en syngende elv”. Her er kontrastene våt sement og syngende elv. Et annet eksempel er ”Hvis Norge er lårhøner er Brasil flytende muskler”. I dette eksempelet er det lårhøner og flytende muskler som er kontrastene.

I diktet finner vi flere språklige bilder. Disse er preget av sammenlikninger og symbolbruk. I bildet ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene” vil Christensen fram til at det norske publikum reiser seg da det norske laget scoret mål. Ett annet bilde vi så på var ”hvis Norge er granlegger i den dypeste snø er Brasil palmekroner i silende sol”. I dette språklige bildet vil han fram til at Norge spiller mot sine odds, og Brasil har alle fordeler med seg.
Bildet ”Hvis Norge er en gjedde på grunna i indre Østfold er Brasil en vakende piraja under den finmaskete himmelen over Rio”, betyr akkurat det samme som eksempelet over.
Diktets tema, utover det mer åpenbare i skildringen av en fotballkamp, kan sies å være at det finnes alltid håp, og at en ikke må ta for gitt hva som vil skje. Den beste måten å forutsi fremtiden på er å lage den.

Bilde fra FlickrCC.

Du må ikke sove!

Etter folkeavstemningen på Dagbladet går det klart at det norske folk (i hvert fall de som stemmer på internet) foretrekker gripende dikt om felles historie. ”Du må ikke sove” er den klare vinneren, med sine opplivende anklager, og koblinger til andre verdenskrig og et okkupert Norge.

Avsagd Hagle retter nok av kritikk mot samtidspoesien. De mener at ordene ”hånd,” ”fugl,” og ”tre” forekommer for mye. Funksjonen ved å klinisk gå igjennom dikt, og hvorfor de bedømmer ordbruken er lite begrunnet.

Under Du må ikke sove ligger Den Draumen, på tredje plass og Ord over grind på andre. Den draumen handler, etter min tolkning, om det å ikke gi slipp på drømmene sine. At man ikke må ta for gitt at det er umulig, og at det kreves initiativ. Ord over grind handler om møte mellom to, ved en grind, og et skille imellom dem. Om det referer til et klasseskille, i og med at de helt klart ikke kan møtes på noen annen måte enn ved dette skillet imellom, eller om det handler om kjærlighet og to som ikke tør å ta initiativet, og risikoen vet jeg ikke. Likevel liker jeg hverken den eller den andre. De er ikke engasjerende på samme måte som Du må ikke sove.

Lyrikk

Lyrikk er en form for dikt som spesialiserer seg på å beskrive følelsene og stemningene i et øyeblikk. Det gir et greit skille i forhold til poesi, som er generelt og omfatter det meste av dikterisk natur. Likevel er det vanskelig å skille de forskjellige undersjangrene i praksis. Selv har jeg aldri hatt så mye til overs for dikt, lyrisk eller ei. Jeg ser det estetiske ved sjangeren, og setter pris på det som sådan, men er sta på at det skrevne ord skal formidle et budskap, og at den virkelige verdien framkommer av hvor effektivt, og grundig informasjon formidles. Dikt virker da plutselig som en veldig lang omvei, i forhold til hva jeg mener burde gis av informasjon, selv om den har pen klang og fengende rytme.

Med en Buket, av Henrik Wergeland.

Den har ei sjæl, som ikke tror,
naturen er en aaben bog,
at mossens blege klippeflor
saa vel som rosen har sit sprog.

Dette er et dikt jeg fant på Dikt.org. Jeg valgte det fordi forfatterens fornavn er Henrik det begir seg ut på et tema, etter min tolkning, som jeg syntes er interessant. Det er åpent, men handler om tro, håp og tillit til og forståelse for ting vi ikke forstår.

Parafrasert:

Den som ikke tror, har ikke en sjel,
Naturen kan tolkes som en åpen bok,
Mosens bleke klippeflor
Så vel som rosen har sitt språk

Jeg mener diktet handler om det å være åpen for muligheten at det er ting vi ikke kan kontrollere eller forstå, og at det er viktig å akseptere dette for å ”overleve” – i en overført betydning – i en verden som kan tolkes på så uendelig mange måter. Diktet prøver å formidle at en ikke må akseptere som sant det som virker åpenbart om det ikke finnes bevis, og aldri å la skeptisismen overvinne fantasien. Det eksistensielle er underordnet det spirituelle i vår tolkning av naturen.

Photostory

Min gruppes digitale fortelling omhandlet temaet materialisme. Vi mente det var et viktig tema, og at det samtidig var mulig å finne relevante resurser effektivt. Selv om vi arbeidet selvstendig, samlet vi alle de forskjellige puslespillbitene gjennom samarbeid. Lydsporet var en utfordring, i og med at den ferdiginnspilte teksten forsvant da min PC krasjet. Ikke ble det mye bedre da instruks i forhold til innspilling av lydspor var feil, så vi fikk ikke legge inn noen bakgrunnsmusikk. Ellers var det noe problematisk å finne relevante bilder.

Det ferdigstilte produktet var kanskje litt upolert, men helheten veide opp for det, så jeg er fornøyd med resultatet både kreativt sett, og karaktermessing sett. Tatt i betraktning at en stor bolk av arbeidet ble tatt kvelden før fremføring, grunnet tap av data virker kanskje sluttproduktet enda bedre.

Det var mange andre fine photostoryer, med vidt varierende temaer. Såvidt jeg kan forstå var det flere fortellinger fra hvert av de tillate temaene. Det de kommuniserte, generelt sett, var kanskje hvor viktig det er å realisere de forskjellige måtene en oppgave kan tolkes og løses på, og hvor forskjellig sluttproduktet kan være selv med et likestilt startpunkt.

Bildet er hentet fra FlickrCC

Et halvår på Sanvdika VGS

Det første halvåret er ferdig, og det er neeeesten på tide å begynne å glede seg til sommerferien.

Overgangen fra ungdomsskole til videregående har gått bra, med mye mindre dramatikk enn lærerne hadde forberedt oss på. Selv syntes jeg skole har vært rimelig avslappet siden jeg kom tilbake til Norge. Lærerne er forståelsesfulle, og med unntak av såkalte "helvetesuker" med tolv innleveringer, syv prosjekter, og fem prøver går det bra. Karakterene er ikke særlig mye dårligere heller, om enn det er høyere krav.

De forskjellige fagene er i bunn og grunn ikke så forskjellige. Det er ingen radikale forandringer annet enn at vi har nye lærere, og dekker (til dels) nytt stoff. Læremiljøet er samtidig mer avslappet, og mer anspent, i og med at vi har mer ansvar for vår egen læring. Selv setter jeg mye pris på det ansvaret, da jeg naivt (eller arrogant, avhengig av hvordan man ser det, -) nok mener jeg vet best hvordan jeg lærer. Friheten til å kunne skape mine egne arbeidsmetoder uten kontinuerlig oppdatering av hvordan en lærer syntes en oppgave burde løses er forfriskende i forhold til den norske ungdomskolen.

Fysisk, psykisk og sosialt har overgangen vært lett. Skolen er flott, ny og moderne. Er og veldig fornøyd med klassen, selv om det var tungt at ungdomskoleklassen ble splittet.

Selv har jeg kanskje ikke så mye jeg skulle ha sagt hverken om norskfaget, eller ungdomskolen generelt, i og med at jeg gikk snaue 4 måneder på norsk ungdomskole. Har da ikke observert noen store forskjeller imellom norskfaget på de forskjellige nivåene; norskfaget i seg selv er nytt for meg. Både videregående norsk, og norsk på ungdomskolen går i det samme, et fag jeg enda ikke forstår den generelle sammenhengen i nok til å sammenligne den med noe annet. Utover at alle fagene gir mer frihet på VG1 enn på ungdomskolen er det ikke mye som stikker seg ut, kanskje med unntak av blogging i norskfaget.

Det faglige stoffet har i grunn vært mer av det samme: nytt stoff, men ellers mye av det samme.

Bilde fra FlickrCC.

En syk(t) god bok!

Chuck Palahniuk er en relativt kjent forfatter, med den geniale Fight Club boken under beltet, samt den kanskje mer kjente filmatiseringen.

Han har og skrevet boken Survivor, som er noe utenom det vanlige. Den starter på side 300-og-noe, og slutter på side 1. I boken møter vi Tender Branson, en av de overlevende fra Creedish kirkesamfunnet, hvor de aller fleste hadde begått selvmord.

Boken starter med beskrivelser av arbeidet. Her skildrer Tender, som er en tittel mer enn et navn, hvordan man best får blodflekker ut av tepper og klær, samt hvordan man fikser skuddhull. Han arbeider for et par som er en satirisk framvisning av konformist-samfunnet. De ringer han og spør om hvordan man korrekt skal spise forskjellige retter. Tender snakker om hvordan han spiser hummer, og hvordan han nesten har spist hele før han kjenner hjertet til hummeren slå.

Senere får vi vite om hvordan han ser på underholdning. Som i andre av Palahniuks bøker trives hovedpersonen med lidelser. Han operer en nødtelefon, hvor han sier til alle som ringer, i søk etter trøst, at de burde begå selvmord.

Boken er helt utenfor det vanlige. Palahniuk skriver forfriskende - langt fra vanlige konvensjoner om hva man kan og ikke kan skrive. Til dels ekstremt humoristisk, noen ganger forferdelig ekkelt, og totalt absurd. Fra introduksjonen med forskjellige matretter, til flykapring er dette en bok så utenfor det vanlige at den er herlig å lese.

Bilde fra http://bouvardpecuchet.clarence.com/archive/images/survivor_palahniuk.jpg

Jungelboken!

Foredraget og workshop'en var såpass lenge siden at jeg ikke husker mye av hva som forgikk. Likevel var det flott å bli litt mer involvert, både via dans, og Adils "foredrag." Jeg var skeptisk til hele oppsetningen da jeg i grunn ikke har så mye til overs for teater: har vært på Broadway og likte det lite da. Så for meg dette som en new-age oppsetning av en gammel klassiker med unødvendige virkemidler brukt kun for å skape litt PR. Tok nok feil der.

Av det som sitter igjen av inntrykket fra Adils foredrag var det at han hadde bakteppet for rollen klart I hodet, og beskrev sin oppvekst, hvor det var tydelig at han kjenner til Mowglis situasjon fra et unikt perspektiv, I forhold til dette med å finne sin egen identitet, og det med å tilhøre en gruppe. I stykket så vi Mowgli være kasteball imellom de forskjellige sosiale gruppene, og om en reagerer på en litt spesiell (se: effekt av fleinsopp på skribenter) karakterisering av nevnte grupper, reagerer man ikke I det minste på Adils tolkning av rollen.

Ble veldig (positivt) overasket, da det hele var godt framført -- og gjennomført. Det virket som om det var noen logiske brister i forhold til hvordan jeg ville sett på den originale historien. Dog er det kanskje på tide å oppdatere den, og da vil det jo selvsagt følge med noen inkongruente strekninger i framvisningene.

Temaet var tidløst, men likevel klarte stykket å fange nåtidens perspektiv. Med en drag-basert Bagheera, nynorsk Balloo og en jakal som referer tydelig til nåtidens matproblemer virket det ikke som den gamle historien det egentlig er.

Det var og veldig engasjerende med allusjoner til flere populære filmer, kanskje spesielt Kill Bill, noe som gjorde stykket veldig underholdende. Dette kom kanskje på bekostning av sammenhengen I oppstillingen, men … hva så?

Stykket kan anbefales på det sterkeste til de som ikke har sett det!

Bilde fra http://www.detnorsketeatret.no/.

Operasjon Dagsverk

Ungdomstid i Bangladesh skiller seg fra ungdomstid i Norge på mange måter. Det er mindre frihet, og man har ikke gratis utdanning – om det finnes noe tilbud i det hele tatt. Den åpenbare forskjellen er jo selvsagt penger. En ukelønn på 200 er ikke uvanlig her, men i Bangladesh kan det være mer enn en har mulighet for å tjene på en arbeidsuke.

Utdanning er viktig fordi det er det som danner grunnlaget for resten av livet. Uten en utdanning er sjansene for å komme seg ”noe sted” svært mye mindre.
Jeg syntes at Prosjekt Dagsverk er en god ide, om enn litt naiv. Det å gi andre en sjanse er selvsagt noe en ikke kan sette pris på i penger. Når vi har så mye, er det ikke noe problem å gi noe tilbake.
Selv ville jeg ikke si at det å delta i OD er noe som gir meg mye. Jeg deltar selvsagt gjerne i slikt arbeid, men jeg tror ikke det påvirker meg mye. Jeg er vel rett og slett for kynisk, eventuelt skeptisk, til å tro at jeg gjør en stor forskjell. I denne sammenheng mest i regi av at jeg snakket med en venn av min morfar, som har arbeidet med utdanningsprosjekter for jenter i nærmere 30 år, sier at det til store deler gjør lite nytte. De fleste av disse jentene blir gift, og har da ingen mulighet til å bruke sine tillærte ferdigheter. Må kanskje leke Djevelens Advokat, men undrer meg på om det hadde vært mulig å finne et prosjekt med større utbytte for mottagerne; absolutt ikke for å si at jenters utdanning i Bangladesh er unyttig, eller ikke vært vår innsats. Det er jo innlysende, men sier igjen at jeg tror flere folk kunne hatt nytte av det arbeidet som blir gjort.

Bilde fra http://www.od.no/.

Mikronovelle

Jeg er ikke en stor fan av de såkalte "mikronovellene." Disse legger vekt på at leseren skal stå for arbeidet med å tolke, noe som i seg selv kanskje er et grunnprinsipp innen skriving, men jeg ville sagt at seks ord er for lite å basere en analyse på. Igjen, dette er kanskje poenget, men jeg syntes fortsatt at dette ødelegger, i forhold til en "vanlig" novelle.

Mikronovelle:
For liten frist: hadde ikke tid

Permanent Link: http://paalinje.blogspot.com/2008/10/bloggoppgave-du-trenger-ikke-mer-enn-6.html.

Bilde fra FlickrCC

Nynorsk

Nynorsk kan ikke sies å være min sterke side. Nå har jeg jo egentlig aldri hatt noen undervisning i nynorsk, så det er vel egentlig gitt. Likevel ser utdanningsetaten på nynorsk som en viktig del av vår kultur.

Selv ville jeg sagt at mange nynorsktimer hadde vært bedre brukt til bokmål. Om finner ut hvor mange av de som går på skole nå vet hva en "kj" lyd er, kan en sette spørsmålstegn ved hvordan utdanningen er fordelt.

Allikevel må det sies at det handler om mer enn bare det å kunne noe. Nynorsk er vel strengt tatt en del av norsk identitet. Det ble lagd for å distansere vårt språk fra det danske, etter en periode med stor dansk innflytelse. (Rart hvor akseptert det da er å importere ord fra engelsk?)

Jeg ser på nynorsk som mål nummer to. Det er påkrevd, og derfor skal det gjøres. Hvis en tror at en kan forandre det må å bruke mye energi på å mistrives, eventuelt å prøve å forandre det, tar en feil. Sosialdemokrati betyr å innfinne seg med situasjonen, litt parafrasert. "Det er bare noe du må gjøre" er kanskje ikke den korrekte måten å besvare det på, men det er den mest praktiske måten å tenke på det.

Ellers er det bare å lese. Lese som i å lese, ikke pugge, da lesing er ekstremt effektivt for å lære språk. Nynorsk er viktig.

Skeptisk.


Bilde fra FlickrCC