onsdag 4. februar 2009

En helt grei sang


På vei igjennom gigabyte på gigabyte med sanger, fordelt på alt fra jazz og klassisk til punk rock kom jeg over den staselige Postgirobygget samlingen, som vanligvis samler støv (i overført betydning) helt fram til de første sommerdagene, da Idyll og Solskinnsdag blir satt på repeat.

Etter mitt vanlige daglige regiment med klassisk og indie rock var det veldig forfriskende med norske feelgood tekster. Til slutt stoppet musepekeren over "Forsvarets Luftvernrakett," og etter å ha hørt igjennom den et par ganger bestemte jeg meg for å se om det lå noe under overflaten.

I det bokstavelig ligger det desidert noe under overflåten. Mer billedlig er det kanskje ikke like mye kritikk, skjulte motiver og samfunnskritikk, men det er mening utover historien.

På blidt vis, med sann feelgood stemning, forteller sangen om at sangerens far hadde sett en luftvernrakett på en og en halv meters dyp ved det lokale badestedet på Sørlandet. Faren, som "var en snarrådig man" fikk alle opp av vannet, og gjenforteller hvordan han reddet de badelystne til tilskuerne som samler seg. En venn av en venn av en venn kjenner noen i forsvarsdepartementet, og mindre enn en time etter ruller en av forsvarets fregatter innover fjorden. 21 militære evakuerer området, og dykkerne sendes ned for å desarmere den farlige raketten.

Da dykkerne kommer opp med en gammel Bayer flaske er faren, som som sagt var en snarrådig mann, ingensteds å finne.

Noe som er fint med sangen er at det ikke krever noen utdypende analyse, store forkunnskaper, eller kjennskap til artistens synspunkter og meninger. Det er rett og slett en såpass rolig sang at den ikke forutsetter så mye. Uavhengig om du leser noe -- eller ingenting -- i teksten sitter en med samme følelse, og trekker gjerne litt på smilebåndene mot slutten.

Om en skal gå mer inn på hva teksten formidler utover det bokstavelig går det på hvor enkelt suggesjon virker når en selv er overbevist, og at en god dose skeptisisme kan redde deg fra mange flaue situasjoner. Ockhams Barberkniv er ikke bare en intellektuell vits.

Virkemidlene er ikke mer avanserte enn samspillet mellom melodien og teksten. Rytmen er upåklagelig, om uortodoks. Det er god dynamikk og variasjon i sangen. Kombinert med teksten er den ganske fengende -- om enn det kanskje ikke er sangen en setter på fullt volum på festen. :)

(Bilde fra FlickrCC)

1 kommentar:

Anonym sa...

Mener å huske å ha hørt sangen før og ja, den er litt morsom. Også fordi den minner meg om en annen person, ikke nødvendigvis snarrådig, men selvutnevnt smarting.